Hva er Ungdomsrådet?
Ungdomsråd skal være talerøret til ungdommene overfor politikerne og beslutningstakere, og skal ha ei rådgivende rolle for kommunen og fylkeskommunen. Rådet skal representere interessene til ungdommen i kommunen eller fylket og har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder ungdom. Ungdomsråd kan også ta opp egne saker.
Medlemmene i rådet blir valgt for inntil to år om gangen.
Ungdomsråd skal gi råd til kommunen eller fylkeskommunen slik at kommunestyret eller fylkestinget har et bedre grunnlag for avgjørelsene sine, ifølge kommuneloven.
Rådet har rett til å komme med synet sitt på ei sak, det er ikke ei plikt. Det er opp til rådet å vurdere om det skal gi en uttalelse. Rådet kan dermed avgjøre hvilke saker de velger å komme med innspill til.
Ungdomsrådsmedlemmene er folkevalgte, det vil si at de er valgt for å representere ungdom i sin kommune eller fylket sitt. Ungdomsråd skal representere og uttale seg på vegne av alle ungdommer. Ungdomsråd bør derfor sørge for å ha god kontakt med ulike grupper av ungdom, og skape møteplasser der ungdomsråd kan få innspill fra ungdommene de representerer.
I Hitra kommune er det en forutsetning at medlemmene kommer fra ulike grender i kommunen, ulik etnisk tilhørighet, ulik alder, kjønn og skoler.
Ungdomsrådet skal gi råd til kommunen eller fylkeskommunen. Dette betyr ikke at kommunestyret eller fylkeskommunen alltid må gjøre slik ungdom vil, men at de skal vite hva ungdomsrådet mener før de tar en avgjørelse.
Kommunestyret og fylkestinget kan gi rådet myndighet til å fordele bevilgninger. Det betyr at kommunestyret eller fylkestinget gir rådet i oppgave å bestemme hvordan de skal bruke penger, for eksempel kva arrangement eller organisasjoner som skal motta støtte. Dette blir kalla delegert vedtakskompetanse.
Ungdomsrådet har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder ungdom i kommunen eller fylket. Det kan være mange ulike saker, for eksempel:
- kultur- og fritidstilbud
- skolesaker
- helsetilbud
- samferdsel og kollektivtilbud
- miljøsaker
- Kommunens årsbudsjett og økonomiplan
- arealplanlegging
- kommuneplaner
Dersom kommunen eller fylkeskommunen er i tvil om ei sak bør tas opp i ungdomsrådet, bør de spørre ungdomsråd om de ønsker å uttale seg i saka.
Kommunestyret og fylkestinget skal sikre at ungdomsrådet høres så tidlig i prosessen at de har mulighet til å påvirke avgjerdene som skal tas. Uttalelsene fra rådet skal følge saksdokumenta til det kommunale og fylkeskommunale organet som avgjør saka endelig.
Kommunene har, ifølge plan- og bygningsloven, et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning i planlegging fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, f.eks. barn og unge. Det gir rådene en hjemmel til å til å medvirke i planlegging. Rettlederen for medvirkning i planlegging omtaler prinsipp og har gode eksempel for hvordan medvirkning i kommunale og regionale planprosesser kan skje.
Ungdomsrådet skal sette seg inn i saker som angår ungdom i kommunen eller fylket og behandle sakene i møta sine. I tillegg til dette kan medlemmene av ungdomsråd for eksempel
- bli invitert til å holde innlegg eller talar i ulike sammenhenger
- arrangere samlinger for ungdom i kommunen/fylkte
- prøve å påvirke politikerne ved å fremme synet sitt i mediet eller andre steder
Siden ungdom under 18 år ikke har stemmerett eller selv kan stille til valg, har de få muligheter til å si meningene sine og påvirke politiske avgjerder. Det er bare ungdom selv som vet hva ungdom mener om ulike saker. Det er derfor viktig at ungdom ikke blir representert gjennom andre, men snakker for seg selv. Derfor har vi ungdomsråd.
Artikkel 12 i barnekonvensjonen sier: «Barnet har rett til å seie meininga si i alt som vedkjem det og barnet sine meiningar skal tillegges vekt». Ungdomsråd er ein måte å gi ungdom moglegheit til å seie meininga si om saker som skal avgjerast av kommunestyret eller fylkestinget.
- Inkludering i demokratiet: Å få lov til å si meningene sine, og bli tatt på alvor, er viktig for alle. At ungdom får medvirke og være med å påvirke samfunnet kan bidra til å skape tillitt til samfunnet sine institusjoner og bygge opp under en demokratisk forståelse.
- Bedre tjenester for ungdom: For at kommunen og fylkeskommunen skal utvikle gode tjenester og tilbud, er det viktig å lytte til ungdom. At ungdom deltar og sier meiningene sine, bidrar til at kommunen og fylkeskommunen får kunnskap om behovet til ungdommen og deres ønsker. Dermed kan kommunen komme fram til bedre og mer treffsikre tjenester for gruppa.