Pressemelding
Årsregnskapet for Hitra kommune er nå ferdigstilt og oversendt revisjon for gjennomgang. Tallene i denne pressemeldingen kan derfor bli justert før de blir endelig vedtatt, men hovedbildet av regnskapet vil være noenlunde likt.
Kommuneøkonomien
Kommuneøkonomi styres av bevilgninger og når resultatet skal presenteres sammenligner man regnskapsresultatet med hva det er budsjettert med.
Dette gjør at vi i kommuneregnskapssammenheng bruker begrep som merforbruk når det er brukt mer enn det er bevilget, motsatt et mindreforbruk når det er brukt mindre.
Driftsregnskapet
Kommunen oppnådde et netto driftsresultat i 2022 på kr 42,2 mill. Det var budsjettert med et netto driftsresultat på kr 39,1 mill. Det vil si kr 3,1 mill. bedre enn budsjettert.
Resultat på kr 42,2 mill. tilsvarer 6,42% av brutto driftsinntekter.
Netto driftsresultat er resultat av kommunens samlede virksomhet før fondsdisponeringer og er av staten anbefalt at det bør ligge på ca. 1,75%.
Årsaken til det oppnådde resultatet kan oppsummeres slik:
- Skatteinntektene inklusiv utjevning av disse i tillegg til eiendomsskatt ble kr 11,4 mill. bedre enn budsjettert. Det var i revidert budsjett antatt en total inntekt på kr 206,7 mill., mens det faktisk ble kr 218,1 mill.
- Til drift av det kommunale tjenestetilbudet var det budsjettert med eller bevilget netto kr 363,1 mill. kr i 2022. Regnskapet viser at det er brukt netto kr 370,5 mill.
Dette betyr at til selve driften av kommunen ble det brukt kr 7,4 mill. mer enn budsjettert (merforbruk). Noe av dette skyldes merforbruk innenfor enkelte områder, særlig innenfor barnevernstjenesten. En del av årsaken ligger også i at vi fikk både økte inntekter og utgifter knyttet til flyktningetjenesten.
- Resultatet av netto finansutgifter er et merforbruk på kr 482.000. Dette er resultat av renteinntekter og utbytte samt renter og avdrag på kommunens låneopptak.
Netto finansutgifter ble på kr 44,97 mill., mens det var budsjettert med kr 44,49 mill. Årsaken her er økning i rentekostnader.
Regnskapsresultatet bidrar til å trygge kommunens økonomi, og gjør at kommunen kan avsette kr 50,3 mill. til disposisjonsfond.
Disposisjonsfond i motsetning til bundne driftsfond, er fond som ikke er knyttet til bestemte formål og som ikke er øremerket.
I opprinnelig vedtatt budsjett var det antatt en avsetning til disposisjonsfond på kr 4,4 mill.
I løpet av året ble det gitt signaler om at havbruksfondsinntekten ville bli vesentlig høyere enn det som kommunen hadde beregnet (opprinnelig budsjettert med kr 25,6 mill. – revidert budsjett med kr 72,8 mill.).
Av den grunn ble målsetningen om avsetning til fond endret til kr 46 mill. ved revideringen av budsjettet i desember. Avsetningen på kr 50,3 mill. ble dermed 9,4% bedre enn antatt.
Selv om vi i år kan sette av kr 50,3 mill. til disposisjonsfondet er det verdt å nevne at selve driftsnivået fortsatt er for høyt i forhold til kommunens (sikre) inntekter. Figuren under viser forskjellen mellom våre «sikre» inntekter, dvs. de frie inntektene fratrukket renter/avdrag (markert i rød linje) og våre driftskostnader (markert i blå linje).
Vi ser her at vi jevnt ligger på en differanse mellom 40 og 50 millioner hvert år (røde bokser). Det som likevel gjør at vi havner på plussiden er derfor eksterne inntekter som har mer usikker karakter: Inntekter fra Havbruksfond, produksjonsavgift og naturressursskatt. I tillegg har kommunen eiendomsskatteinntekter, blant annet fra vindmølleparken.
Dette er også bakgrunnen for at det i gjeldende Handlings- og økonomiplan 2023-26 er vedtatt en reduksjon i driftsnivået på hhv. 9,5 millioner i 2024 og 3 millioner i 2025.
Investeringsregnskapet
Det ble investert for kr 114,4 mill. i 2022 og kr 92,9 mill. av dette er lånefinansiert.
Av sum investert er kr 45,2 mill. innenfor vann- og avløpssektoren (VAR) og kr 53 mill. innenfor Eiendom og drift. Opprinnelig budsjettert investeringsramme lå for 2022 på kr 231,9 millioner. Årsaken til det store avviket mellom budsjettert investeringssum og faktisk investeringssum er begrunnet i at store tunge investeringsprosjekt som Bofelleskap Demente, Bolig Ung og Fillan skole enda ikke er påstartet. Utgifter her vil i større grad påløpe utover året 2023 og årene fremover.
Kr 13,7 mill. ble lånt ut via Husbankens startlånsordning i 2022.
Kommunens økonomiske handlingsregler
Hitra kommune har vedtatt økonomiske handlingsregler. Dette for å ha god økonomisk styring av kommunens økonomi og for å måle bæreevnen i forbindelse med blant annet låneopptak og målinger av driftsnivået. Kort sagt for å kunne ha en bærekraftig økonomi på kort og lang sikt.
Hitra kommune sine handlingsregler dreier seg om:
- størrelse på disposisjonsfondet, eller «reservene» våre
- nivå på renter/avdrag, netto driftsresultat og gjeld som belaster driftsregnskapet korrigert for vann- og avløpsområdet (VAR). Dette innebærer blant annet måling av låne- og gjeldsandel, driftsrisiko og økonomisk bæreevne over tid.
For 2022 er resultatene innenfor de målsetningene som er vedtatt.
Grafisk framstilling av handlingsreglene:
Frie disposisjonsfond i % av driftsinntekter, målsetning >= 8%
Alle disposisjonsfond i % av driftsinntekter, målsetning >=15%
Renter og avdrag i % av frie inntekter, ekskl. VAR, målsetning <=10%
Netto driftsresultat i % av driftsinntekter, målsetning >=1%
Gjeld som belaster driftsregnskapet i % av driftsinntekter, målsetning <=75%
Oppsummert
Hitra kommune har ved utgangen av 2022 en trygg og god økonomi som gir oss handlingsrom selv i noe mer utrygge framtidsutsikter. I vedtatte Handlings- og økonomiplan 2023-26 ligger det store og tunge investeringsprosjekter fremfor oss, noe som vil øke gjeldsandelen til kommunen betraktelig. Vi har likevel god kontroll på dette, blant annet gjennom våre handlingsregler, og størrelsen på disposisjonsfondet gjør at man har sikring for dette i årene fremover.
Det er likevel viktig at vi til enhver tid har god økonomistyring og at våre kommunalområder har fokus på å holde budsjettrammene som er satt. Dette gjelder både innenfor ordinær drift og i våre investeringsprosjekter. Målsetningen med kommunens økonomi er at den skal være bærekraftig – både på kort og lang sikt. Stikkordene da er jevnlig kontroll gjennom rapportering og styring.
Emil Melting
Økonomisjef