Seminaret om havbruk i Trøndelag ble åpnet av Kent Ranum, ordfører i Trondheim, og satte søkelys på innovasjon, samarbeid og bærekraft. Fire innledere belyste hvordan næringen binder sammen kystkommuner som Hitra, Frøya, Nærøysund og Trondheim. De fire kommunene har etablert en felles plattform – Marin Samarbeid – som legger til rette for felles innsats og utvikling innen havbruk.
Teknologi og sirkulærøkonomi i havbruk – ScaleAQ
Martin Søreide fra ScaleAQ presenterte hvordan selskapet utvikler fremtidens løsninger for akvakultur gjennom samarbeid med forskningsmiljøer som SINTEF, NTNU og Nord universitet. ScaleAQ har 950 ansatte og virksomhet i ni land, og satser på subsea-systemer og lukkede anlegg som Heimdall-prosjektet.
«Vi tror fremtiden vil være et mosaikkbilde av ulike løsninger», sa Martin Søreide, og pekte på behovet for fleksible og bærekraftige teknologier.
Prosjektet Heimdall har som mål å etablere sirkulære verdikjeder for plast fra oppdrettsutstyr, med støtte fra Grønn Plattform og partnere som Hallingplast og Oceanize. Resultatene inkluderer gjenbruk, økt levetid og sporbarhet i verdikjeden.
Havbrukets fotavtrykk i Trondheim – Menon Economics
Menon-rapporten ble presentert av Leo Andreas Grünfeld og dokumenterer hvordan havbruksnæringen fra Hitra, Frøya og Nærøysund har satt sitt preg på Trondheim. I 2023 var det 84 sjømatrelaterte selskaper i byen med 905 ansatte og 8,6 milliarder kroner i omsetning. Ringvirkningene utgjorde ytterligere 600 arbeidsplasser og 6 milliarder i omsetning.
«Gradvis har havbruksnæringen også satt sitt preg på Trondheim», heter det i rapporten, som fremhever hvordan kystkommunenes næringsliv bidrar til byens utvikling.
Store aktører som Kverva og Frøy Kapital har eierskap i over 50 selskaper i Trondheim. I tillegg bidrar aktører som SalMar og Sinkaberg med sponsorvirksomhet og samfunnsengasjement, blant annet gjennom SalMar-akademiet og W Initiative.
Innovasjon og kompetansebygging – Sinkaberg
Ragnar Sæternes fra Sinkaberg-Hansen viste hvordan selskapet har investert over 600 millioner kroner i forsknings- og utviklingsprosjekter fra 2015 til 2025.
«Innovasjon skjer ikke i isolasjon, men i nettverk og konsortier over tid», sa Ragnar Sæternes, og viste til samarbeid med fylkeskommunen, videregående skoler og andre oppdrettsselskaper.
Selskapet har vært sentral i utviklingen av havbrukssimulatorer, nye kvalifikasjonskrav og utdanningsløp for havbruksteknikere. Dette styrker kompetanse og sikkerhet i næringen
Fra forskning til global akvakultur – CFEED
Tore Remman fra CFEED fortalte om selskapets reise fra forskning ved SINTEF og NTNU til kommersialisering av levende hoppekreps som fôr.
«Ved å utvikle bio-sikker og skalerbar teknologi, etablerer vi en stabil og pålitelig produksjonsmodell som støtter vekst i nye markeder», sa Tore Remman.
CFEED har gjennomført over 60 forsøk på mer enn 10 arter, og har klart å redusere produksjonskostnader med 30 %. Selskapet har 40 ansatte i Vanvikan og Trondheim, og 80 % av leverandørene er norske. Kapital, risikovilje og tett samarbeid med forskningsmiljøene har vært avgjørende for veksten.
Oppsummering
Seminaret viste tydelig hvordan havbruksnæringen i Trøndelag er i kontinuerlig utvikling – teknologisk, økonomisk og samfunnsmessig. Gjennom samarbeid mellom næringsliv, forskning og offentlig sektor skapes det løsninger som både styrker kystsamfunnene og gir ringvirkninger i byene.
Den marine samarbeidsavtalen mellom Hitra, Frøya, Nærøysund og Trondheim danner et viktig rammeverk for dette arbeidet. Den legger til rette for felles innsats, kunnskapsdeling og strategisk utvikling – og viser hvordan kyst og by sammen kan forme fremtidens havbruk.