Ting Yang har gått veien fra ufaglært til faglært – og håper hennes historie kan inspirere andre til å ta steget. Med takknemlighet, engasjement og samarbeid som drivkraft, deler hun sin reise og oppfordrer flere til å gripe muligheten til fagbrev.
Da Ting Yang flyttet fra Kina til Norge for seks år siden, startet hun som vikar i en barnehage i Kirkenes. Etter hvert gikk turen videre til Hitra, hvor hun fikk jobb som SFO-assistent ved Knarrlagsund skole.
– Jeg visste at jeg ville jobbe med barn, og jeg ble utrolig godt tatt imot av kollegene mine, forteller Ting.
Hun har alltid hatt et sterkt ønske om utvikling og ny kunnskap. Derfor tok hun initiativ til å snakke med sin leder om muligheten for å ta fagbrev. Veien dit var ikke enkel – erfaringen fra Kina telte ikke, og løsningen måtte finnes lokalt.
– Heldigvis er det mange flinke folk i kommunen. Ragnhild Bjørvik Nygård fant ut hvordan vi kunne gjøre det, og jeg ble den første i Hitra kommune som tok fagbrev på jobb, sier hun stolt.
Gjennom utdanningen fikk Ting støtte fra veiledere og kolleger, men den største inspirasjonen har hele tiden vært mannen hennes.
– Nå har jeg et bevis på utdanningen min, bedre lønn og viktig kunnskap om barn og unge. Jeg har fått verktøyene jeg trenger for å forstå dem bedre og være en trygg voksen som de kan stole på.
Ting ønsker å være en profesjonell og omsorgsfull voksen – en som barna husker som en god støtte.
– Fra min egen oppvekst husker jeg autoritære lærere som vi ikke turte å snakke med. Jeg vil være det motsatte, sier hun.
Etter fagbrevet har Ting vært i mammapermisjon med sønnen Johannes, men hun ser frem til å komme tilbake på jobb og lære enda mer.
– Jeg håper flere tar fagbrev. Snakk med lederen din! Det gir både faglig utvikling og styrker selvfølelsen, oppfordrer hun.
For Ting kan reisen fra ufaglært til faglært oppsummeres med tre ord: takknemlighet, engasjement og samarbeid.
– Takknemlighet fordi jeg har fått så mye støtte fra kolleger og kommunen. Engasjement fordi jeg har vært motivert og ivrig gjennom hele prosessen. Og samarbeid fordi jeg aldri hadde klart dette alene – det har vært et lagarbeid fra start til slutt, sier hun.
– Jeg håper min historie kan inspirere andre, avslutter hun.