Kommunen som forurensningsmyndighet har myndighet til å pålegge opprydding av ulovlige avfallsplasser
Dersom kommunen mottar henvendelser, muntlig eller skriftlig, der noen ber kommunen å følge opp en forsøplingssak og kommunen velger ikke å følge opp saken, er denne beslutningen å betrakte som et enkeltvedtak som kan påklages. Dette følger av forurensningsloven § 37 tredje ledd om pålegg om å rydde opp i avfall og lignende eller betale for opprydding.
Kommunen har myndighet til å pålegge ansvarlig forsøpler å dekke rimelig utgifter som noen andre har hatt ved å fjerne avfall eller rydde opp etter ansvarlig forsøpler, sørge for gratis avfallsmottak av kasserte fritidsbåter opp til 15 fot, granskning, der kommunen undersøker eiendom, dokumenter og annet materiale som kan være av betydning i en forsøplingssak, gi pålegg om opprydding og ilegge tvangsmulkt for å gi den ansvarlige økonomisk incentiv til å rydde opp innen fastsatt frist.
Kommunens myndighet og plikt for å hindre forurensing fra spredt avløp
Kommunene er forpliktet etter vanndirektivet å jobbe for at alle vannforekomster skal ha god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021. Flere vannforekomster på Hitra står i fare for ikke å nå dette miljømålet. Forurensningskildene er i hovedsak avrenning fra spredt avløp og landbruket. Kommunen kan med hjemmel i Forurensingsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsforskriften og eventuell lokal forskrift, gi pålegg om utbedring av avløpsnett som ikke tilfredsstiller krav for godkjent avløp i henhold til overnevnte regelverk.
Kommunens myndighet til å vedta lokal forskrift for å regulere og begrense adgangen til åpen brenning og brenning av avfall i småovner
Med åpen brenning menes all utendørs brenning. Med småovner menes forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Miljødirektoratet eller fylkesmannen eller er tillatt i medhold av statlige forskrifter etter forurensningsloven. Kommunen har mulighet til å innskrenke den adgangen privatpersoner, organisasjoner og virksomheter har til å brenne avfall så lenge forurensningen fra forbrenningen kan anses som ”vanlig” forurensning fra boliger, primærnæringer gjennom en lokal forskrift. Kommunen kan derimot ikke utvide denne adgangen. Med ”vanlig” forurensning menes for eksempel halmbrenning i jordbruket, flatebrenning i skogbruket, bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall, og opptenning eller brenning av avispapir i vedovnen hjemme eller på hytta.